Hallo♥
Jeg ville bare si gratulerer med dagen til alle møre, for idag er det jo morsdag♥ Nå har vi nett spist ostekake som den eldste søsteren min hadde laget (har ikke bilde..) Mammaen min har vert mor i nesten 30 år :O Jeg er ubeskrivelig glad i henne! Jeg kan si henne alt! Men det skal egentlig alle kunne gjøre med sin mor. Hun kan vere streng og ikke la meg vere med på ting andre får lov til, men det er bare fordi hun er glad i meg, og vil gjøre det som er best for meg. Jeg kommer aldri til å glemme den utrolig gode personligheten hennes, mamma lukta og stemma hennes♥
Våren 2011 gjekk tanta mi bort. Det var mamma sin søster. Hun hadde selv to døtre. Hun var den av 8 søsken som lignet mest på mamma. Ifra jeg var liten hadde jeg alltid synest at hun var så lik på mamma. Jeg glemmer aldri når hun ringte i telefonen (hun bodde litt lengre borte herfra) Og stemmen hennes. Den myke og gode stemmen hennes. Jeg, mamma og søsteren min, Karoline var hos henne en god stund før hun gjekk bort. Og hun virket der og da veldig frisk i den tilstanden hun var i. En høst for noen år siden fikk vi beskjed om at hun kom til å dø, men det var en mann som var innom på rommet hennes å ba for henne. En som hun aldri hadde møtt før, og ikke visste hvem var. Hun ble friskere! Tilbake til rett før døden. Hun hadde snakket med samboeren sin på telefonen fra sykehuset, og sakt at hun gledet seg til å komme hjem å fikse litt med blomsterne og vaske huset. Så en onsdag eller torsdag morgen (husker ikke) kom mamma inn på rommet mitt og vekkte meg. Hun stod å gråt. Jeg kunne hørre Søsteren min gråte inne i stua. Hun hadde et papir i handa, som var vått av tårer. Hun satte seg i senga på sida av meg og sa at noe forferfeligt hadde skjedd. Det kom så mange tanker inn i hode på meg. Så kom det, det som gjorde at jeg ble tom inni meg, alt snudde seg oppned. Tante Liss er død. De ordene kommer opp i hodet gang etter gang. Mamma sa at jeg kunne vere hjemme fra skolen visst jeg ville, men jeg ville gå på skolen så jeg kunne si det til veninnene mine, og deretter kanskje prøve å ikke tenke så mye på det..Men det ble noe helt annet. Jeg gråt hele dagen, fikk gråteannfall i timene, visste ikke hva eller hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg låg lenge våken den kvelden, fikk ikke såve. Alle minnene jeg hadde med henne kom om og om igjen oppi hodet. Jeg gjekk innpå face og alle i slekta hadde skrevet RIP, gode tante Liss (jeg har ganske stor slekt) Hele nyhetsveggen var bare om det. Det var liksom bare en stor sorg over alle i huset. Jeg klarte ikke å få det ut av hodet. Mamma og var ganske stille. Men når slikt skjer er det også veldig godt at du har familie som kan trøste deg♥ Før begravelsen prøvde jeg å love meg selv å ikke gråte, men det første som skjedde når jeg kom inn i kjørka og så kista ligge på gulvet framme ved alteret, var å gråte for fullt! Alle de fine talene, fra døtrene hennes som er voksne, alltså. Mamma sin, og noen andre sine. Søskenbarnet mitt, sang en sang. Hun synger så nydeligt, det føltes som en engel stod der og passet på oss. Etter begravelsen møttes vi alle i et lokale der vi spiste middag, og snakket i lag om tante Liss Odny som hun het. Det var godt å få snakke i lag om dette, med de andre i slekta, samtidig som at alle var samlet.
Jeg håper ikke det var kjedelig for dere å lese, men det var godt for meg å dele dette. Jeg har fellt noen tårer nå, når jeg har delt dette med dere. Jeg har alltid vondt for å holde tårene inne når jeg tenker på henne. Jeg har aldri opplevd å vere i begravlese til noen så nær før. Jeg har bare en farmor i Sverige, og de andre besteforeldrene mine døde før jeg ble født..
Det var dette jeg ville dele med dere... Hun var aaaalt for ung til å dø, men slik er ¨livets sirkel¨ som noen sier..
så RIP, kjære tante, du er alltid husket av meg, og alltid i mitt hjerte♥♥♥
-Kjerstin♥
Jeg legger til en sang av Michael Jackson♥ Hver gang jeg hører den, tenker jeg på tante♥
Michael Jackson: You Are Not Alone



